#manuellterapi
Introduksjon

Manuellterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeuter undersøker, vurderer og behandler plager i muskel-/skjelettsystemet for å gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner.

De kan differensialdiagnostisere, det vil si skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett og andre farlige sykdommer med samme symptomer (for eksempel brudd, skader, kreft eller inflammasjon). I undersøkelsen kan manuellterapeuten rekvirere bildediagnostikk (røntgen/MR/CT) og henvise til spesialist. Som del av behandlingen kan manuellterapeuten henvise til fysioterapi. Du trenger ikke henvisning fra lege for å få trygderefusjon hos manuellterapeut. Manuellterapeut kan også sykmelde.

Manuellterapeuter har enten
a) eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende utdanning, eller
b) har godkjenning for bruk av manuellterapitakst A8 og har bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning.
I begge tilfeller har manuellterapeuten i tillegg særskilt opplæring i trygdefaglige emner.

Det tar sju år å bli utdannet som manuellterapeut.

Opptakskrav til utdanningen:

  • 3 år bachelorutdanning i fysioterapi
  • 1 år turnustjeneste
  • 1 års praksis
  • Forskningsmetode (tilsvarende 9 studiepoeng)

Utdanningen
Manuellterapiutdanningen er et to års masterstudium på heltid ved Universitetet i Bergen.

Yrket har vært praktisert i Norge siden ca. 1950 og NAV gir refusjon ved behandling. I dag (2016) er det ca. 550 manuellterapeuter i alle landets fylker som er medlemmer av Manuellterapeutenes Servicekontor.

Hvor tilbys manuellterapi?

Det finnes manuellterapeuter i alle landets fylker, de arbeider

  • I kommunehelsetjenesten (privat praksis)
  • På sykehus.
  • på rygg- og smerteklinikker.
  • I forskning og fagutvikling.
  • I støtteapparatet til idrettslandslag.
Hvilke pasienter behandler en manuellterapeut?

Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel:

  • Hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager
  • Nakke- og - skulderplager
  • Armplager: tennis- og golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser. Carpaltunnelsyndrom
  • Ryggplager: lumbago, isjias
  • Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
  • Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
  • Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt
  • Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
  • Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

Noen manuellterapeuter har spesialisert seg på behandling av barn.

Hva gjør en manuellterapeut?

Undersøkelse: Manuellterapeuten gjennomfører en grundig fysisk undersøkelse for å kunne stille en klar diagnose for årsaken til smertene. Vanligvis tar en undersøkelse mellom 40-60 minutter. Manuellterapeuten gir deg informasjon om tilstanden. Hvis det er nødvendig for å finne årsaken til smerten, henviser manuellterapeuten til røntgen/MR eller spesialist.

Behandling: Manuellterapeuten gir råd om hvordan du skal forholde deg til plagene dine og instruksjon om hva du kan gjøre selv. Manuellterapeuten kan gi deg smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole. Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling.

Manuellterapi gir resultater

De metodene manuellterapeuter benytter seg av er vitenskapelig dokumenterte. Professor Anne M. Mengshoel og doktorgradsstipendiat Kjersti Storheim har utarbeidet en litteraturoversikt som viser dokumentasjonen på tiltak benyttet av manuellterapeuter. Litteraturgjennomgangen finnes her.

Dokumentasjon

Manuellterapeuter følger vitenskapelig dokumentasjon i behandlingen.

Svært mange behandligsmetoder som manuellterapeuter bruker, er veldokumenterte og har positiv effekt overfor en rekke lidelser og plager i muskel-/skjelettapparatet. Dette går fram av en rapport utarbeidet av fysioterapeut/dr. scient. Kjersti Storheim og spesialist i manuellterapi/dr. philos Anne Marit Mengshoel. De har utarbeidet rapporten på oppdrag av Faggruppen for manuellterapi. Rapporten bygger på oversiktsartikler registrert i Medline, PEDro, Cinahl, Cochrane og/eller som er fremkommet ved håndsøk.

Last ned rapport fra Storheim K, Mengshoel AM: Dokumentasjon av tiltak benyttet av manuellterapeuter – en litteraturoversikt. Oktober 2003

Retningslinjer for forebygging og behandling av korsryggsmerter
Utgitt av Formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser og Sosial- og helsedirektoratet, oktober 2007.

Last ned Korsryggsmerter - med og uten nerverotaffeksjon
(dokumentet er på over 9 mb og kan ta litt tid å laste ned.)

#fysioterapi
Introduksjon

Fysioterapeuter arbeider med pasienter i alle aldersgrupper. Fysioterapeuter er opptatt av kroppens funksjoner og særlig dens bevegelser. Sammen med pasienten eller klienten planlegger fysioterapeuten et opplegg som enten tar sikte på at pasienten skal bli helt frisk eller at vedkommende skal få så god funksjonsevne som mulig.

Fysioterapeuten undersøker hvilke muligheter pasienten har til å bli bedre gjennom behandling og trening, og gjennomfører behandlingsopplegg i samarbeid med pasienten og andre.

En viktig del av fysioterapeuters arbeid er å informere og veilede, for å unngå helseskader. Siden det er viktig at pasienten selv gjør en innsats, må du som fysioterapeut motivere og veilede pasienten under behandlingen.

Hvor jobber fysioterapeuter?

Fysioterapeuters fagutøvelse er knyttet til behandlende - habiliterende og rehabiliterende - virksomhet samt helsefremmende og forebyggende arbeid. Fysioterapeuters virksomhets- arenaer er både offentlige og private, nasjonale og internasjonale. Fysioterapeuter arbeider i første-, andre- og tredjelinjetjenesten, i bedrifter, i det offentlige forvaltningsapparatet, innen forskning og i nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

  • Fysioterapi-institutter (privat praksis)
  • Sykehus
  • Rehabiliteringssentre
  • Bedriftshelsetjeneste
  • Idrettslag og treningssentre
  • Helsestasjoner
  • Barnehager
  • Skoler
  • Bo- og behandlingssentre
  • Alders- og sykehjem
Praksis

Praksis er til sammen 30 uker og det er lagt opp til både intern og ekstern praksis. Det er praksis i alle tre studieårene, men med hovedtyngden i det siste studieåret. Praksisstudiene skal foregå innen kommune-, institusjons- og bedriftshelsetjeneste samt andre steder der det arbeider fysioterapeuter.

#utdanning
Utdanning i manuellterapi

I Norge er det bare Universitetet i Bergen som tilbyr et klinisk masterstudium i manuellterapi.

Studiet er en toårig utdanning i undersøkelse og behandling av lidelser i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Utdanningen skal dyktiggjøre studenten i analyse og vurdering av den nevro-muskulære- og biomekaniske funksjon i bevegelsesapparatet. Gjennom en generell, lokal og spesifikk undersøkelse vurderes kroppens ledd med tilhørende vevsstrukturer med tanke på mobilitet, stabilitet og smerte. Manuellterapi omfatter spesifikke og generelle behandlingsmetoder for å bedre eller vedlikeholde funksjon, eller forsinke en progredierende funksjonssvikt. Behandlingen kan innbefatte manipulasjonsteknikker på ledd, det vil si hurtige, mekaniske håndgrep for å bedre den lokale funksjon.

Studiet gir 120 studiepoeng.

Les mer om «masterprogram i manuellterapi» ved Universitetet i Bergen, Seksjon for fysioterapivitenskap.

Fysioterapeututdanning

Det tar fire år å bli autorisert som fysioterapeut; tre år på fysioterapeututdanningen ved en av fire høyskoler i Norge og et siste år som utgjør obligatorisk turnustjeneste. Praksis er fra første stund en viktig del av utdanningen.

Fysioterapeuters kunnskap om og erfaring med kroppen og dens behov og muligheter for bevegelse, er sentrale elementer i yrkesutøvelsen. Den grunnleggende forståelsen baserer seg på viten om menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling.

Målet med studiet er at studenten skal utvikle seg både faglig og personlig for å kunne bli en profesjonell fysioterapeut. Studiet skal sette studenten i stand til å se yrket i sammenheng med behov i samfunnet. Fysioterapeuten skal kjenne til andre aktuelle yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren og kunne samarbeide med disse. Studiet består av naturvitenskapelige emner, bevegelseslære, temaene helse og sykdom, vurdering og tiltak.

Studiet er organisert i fem studieområder fordelt på om lag 90 uker med intern undervisning. Samt de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emnene som er fordelt over alle de tre studieårene. Arbeidsmåtene varierer: forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, ferdighetstrening og fordypningsoppgave.

Grunnutdanningen

For å komme inn på fysioterapeutstudiet må du ha fullført og bestått videregående utdanning. Informasjon om poengnivå finner du på samordnaopptak.no

Fysioterapeutstudiet er 3-årig. I tillegg må du gjennomføre ett års obligatorisk turnustjeneste (praktisk tjeneste) for å få offentlig godkjenning som fysioterapeut.
I turnusåret mottar du lønn.

Ytterligere informasjon om opptaksvilkår kan du få ved å henvende deg til det enkelte studiested.

Det tas opp rundt 300 studenter ved de norske fysioterapeututdanningene hvert år. Søknadsfrist er 15.april.

Utlandet

Utenlandske læresteder tar også opp norske fysioterapeutstudenter, men fra studieåret 2001 får man ikke lenger gebyrstipend fra Lånekassen. Dette betyr at man må deke skolepengene selv.

Etter- og videreutdanning

Grunnutdanningen i Norge gir deg 180 studiepoeng. En lang rekke etter- og videreutdanningstilbud gir deg mulighet til å videreutvikle kunnskaper og ferdigheter innen de områdene du finner mest interessante.

Spesialistområdene i fysioterapi:
  • Allmenn fysioterapi
  • Barnefysioterapi
  • Helse- og miljøarbeid
  • Idrettsfysioterapi
  • Manuell Terapi
  • Onkologisk fysioterapi
  • Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi
  • Rehabilitering med fordypning i:
  • geriatrisk og gerontologisk fysioterapi
  • hjerte- og lungefysioterapi
  • nevrologisk fysioterapi
  • ortopedisk fysioterapi
  • obstetrisk og gynekologisk fysioterapi
  • revmatologisk fysioterapi
Utdanningssteder

I Norge er det fire utdanningssteder på høyskolenivå

Høyskolen i Oslo, avdeling for helsefag
Fysioterapeututdanningen / Mensendieckutdanningen
Postboks 4, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Tlf: 22 45 20 00, hioa.no

Høyskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for helse- og sosialfag
Fysioterapeututdanningen
Ranheimsvn. 10
7004 Trondheim
Tlf: 73 55 91 50, www.hist.no

Høyskolen i Bergen, avdeling for helse-og sosialfag
Fysioterapeututdanningen
Postboks 7030, Nygårdsgt. 112
N-5020 Bergen
Tlf: 55 58 75 00, uib.no

Høyskolen i Tromsø, avdeling for helsefag
Fysioterapeututdanningen
9293 Tromsø
Tlf: 77 66 03 00, uit.no

#henvisning
Henvisningsprosjektet

Fra 1.1.2006 kan manuellterapeuter i hele landet behandle på trygdens regning, henvise til spesialist, bildediagnostikk og fysioterapi og sykmelde. Bakgrunnen for den nye ordningen er de vellykkede erfaringene fra det såkalte Henvisningsprosjektet.

Henvisningsprosjektet gikk ut på at manuellterapeuter og kiropraktorer i Vestfold, Hordaland og Nordland fikk utvidete rettigheter som ellers er forbeholdt legen. Det startet 1. september 2001. Stortinget vedtok i 2005 å gjøre ordningen i prøveprosjektet permanent og landsdekkende. Dette er ordningen:

Manuellterapeut kan sykmelde.
Manuellterapeut kan henvise sine pasienter til legespesialist og fysikalsk behandling.
Manuellterapeutpasient har rett til refusjon fra trygdekontoret uten at han/hun er henvist fra lege.

Formål

Formålene med ordningen er:

  • Bedre ressursutnyttelse
  • Mer fornøyde brukere
  • Samfunnsøkonomiske besparelser.
Forhistorien

Det var et privat forslag fra tre stortingsrepresentanter i 1999 som førte til at Henvisningsprosjektet ble satt i gang:

Dok.nr.8:34 (1998-1999). Forslag fra stortingsrepresentantene Asmund Kristoffersen, Gunhild Øyangen og Eirin Faldet om at henvisningskravet fra lege til kiropraktor m.m. skal falle bort. PDF

1.juni 1999 støttet flertallet i Sosialkomiteen forslaget:
Innst.S.nr.202 (1998-1999) PDF

Les mer om forhistorien i
Muskel&Skjelett nr. 2/2003, side 15-19 (1,36 mb) PDF

Forsøket settes i gang

Forsøksordningen omfatter cirka 100 manuellterapeuter og kiropraktorer i Nordland, Vestfold og Hordaland. Forsøket, som varte mellom 1.9.2001 og 31.8.2003 var regulert gjennom en egen forskrift: Forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og manuellterapeuter. (Etter at forsøksperioden var omme ble forskriften forlenget inntil videre).
Legeforeningen var sterk motstander mot at forsøket ble satt i gang, se foreningens høringsuttalelse til forskriften, datert 23.10.2001.

Evaluering

SINTEF Unimed evaluerte prosjektet på oppdrag fra Rikstrygdeverket. 1. desember 2003 ble SINTEFs sluttrapport offentliggjort. Her er et sammendrag av rapporten:
Evaluering av Henvisningsprosjektet. Sammendrag

Hele rapporten finner du her:
Evaluering av Henvisningsprosjektet. Sluttrapport fra SINTEF

Det er også utgitt delevalueringer underveis i prosjektet:
Sintef evaluering av henv. prosjektet (308kb)

Andre delevalueringer av prosjektet finner du her:
Delrapport 1, forundersøkelse:
Sintef evaluering - forundersøkelse (428kb)

Delrapport 2, ressursutnyttelse/samarbeid i helsevesenet:
Sintef rapport - delutredning 2 (1.15MB)

Rikstrygdeverkets rapport
Rikstrygdeverket: Sluttrapport for Henvisningsprosjektet. (Prosjektnr.: P74004). 31.12.2003.

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 2005 (høsten 2004)
Henvisningsprosjektet omtales i forslaget til statsbudsjett 2005 som ble lagt fram 6.10.2004.
Statsbudsjettet 2005, tilråding fra Helse og omsorgsdept., 1. oktober 2004. Se sidene 121 og 266-267 for omtale av Henvisningsprosjektet (3,45 mb, pdf-dokument)
Utdrag fra statsbudsjettet 2005, (word-dokument, bare de delene som omhandler Henvisningsprosjektet).
Henvisningsprosjektet omtales i positive vendinger av departementet, men regjeringen går ikke inn for utvidelse. Istedet skriver den at regjeringen «i løpet av høsten 2004 vil ta stilling til aktuell oppfølgning».

Revidert statsbudsjett 2005 (våren 2005)
Bondevik II-regjeringen foreslår 13. mai å utvide Henvisningsprosjektet til å gjelde hele landet fom. 1.1.2006, men krever samtidig at pasientene må ha legehenvisning dersom de vil ha refusjon for utgifter til behandling hos manuellterapeut og kiropraktor, se forslag til revidert budsjett 2005 (se side 152-154). Det betyr at det viktigste elementet i prøveordningen – direkte adgang til manuellterapeut og kiropraktor – fjernes.
Finanskomiteen i Stortinget er uenig i regjeringens forslag, og går inn for å videreføre Henvisningsprosjektet i hele landet, uten endringer. Se side 151-152 i komiteens innstilling. Det betyr at et samlet Storting, inkludert regjeringspartiene, er samstemt når det gjelder at Henvisningsprosjektet skal utvides til å gjelde hele landet.
17. juni 2005 vedtar Stortinget å be «Regjeringen utvide ordningen med at kiropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil åtte uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, til å gjelde hele landet. Dette skal omfattes av refusjonsordningen uten at pasienten må være henvist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig.» Vedtaket er enstemmig, se romertallsvedtak XXXIII.

Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat om regulering av ny ordning
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte 19. september 2005 ut forslag til oppfølging av Henvisningsprosjektet. HODs høringsnotat.
Ved høringsfristens utløp var det innkommet 48 uttalelser.

Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 18. november 2005
Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) Om lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut).

Behandling i Stortinget
  • Ot.prp. nr. 28 (2005-2006),
  • Innst. O. nr. 15 (2005-2006)
  • Beslutning. O. nr. 22 (2005-2006)

Lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut).

#lenker
Bytte av fastlege

Dersom du har rett til fastlege, kan du selv finne og bytte til ønsket lege på helsenorge.no. Nå kan du også sette deg på venteliste dersom legen du ønsker ikke er ledig.

Bytt fastlege her

Manuellterapi.no

Nettstedet eies og drives av Norsk fysioterapeutforbunds faggruppe for manuellterapi. Bringer oppdatert informasjon, nyheter og artikler om skjelett- og ...

Lenke til nettsiden